Forenklet forelegg

Ordet loven selv bruker er «vedta», ikke «godta» eller «signere». Vedtar du forelegget, gjelder det som en rettskraftig avgjørelse i saken. Nekter du å vedta det, kan forenklet forelegg ikke brukes i det hele tatt for den overtredelsen (§ 4 nr. 1) — saken går da isteden gjennom ordinær prosess, med de rettighetene det innebærer.

Denne siden tar ikke stilling til om du BØR vedta et konkret forelegg — det avhenger av dine egne omstendigheter og hva du faktisk gjorde. Det den kan gjøre, er å forklare mekanikken: hvilken sats i katalogen som gjelder, hva en eventuell fellesbot betyr, og hva som skjer dersom forelegget ikke betales.

Dette er et av de mest gjentatte spørsmålene i det norske søkebildet om forelegg — om et vedtatt forenklet forelegg havner på politiattesten (rullebladet). Det korte, ærlige svaret denne siden kan gi er strukturelt: et vedtatt forenklet forelegg får virkning som et rettskraftig avgjort straffansvar, og hvorvidt og hvordan en konkret sakstype fremkommer på en politiattest avhenger av hvilken type attest som utstedes (ordinær eller uttømmende) og hvilket formål den er utstedt til — et spørsmål politiattestforskriften og politiregisterloven regulerer, ikke forskriften om forenklet forelegg selv.

Denne siden har ikke lest politiattestforskriften i denne omgangen, og gjetter derfor ikke på et konkret svar for din situasjon. Politiet er riktig instans for et sikkert svar om hva som vil fremgå av nettopp DIN attest.

Har du fått flere forenklede forelegg for forhold som alle kan avgjøres slik samtidig, brukes ikke en enkel sum av beløpene. Se siden om bøtesatser for hele fellesbot-formelen og det absolutte taket som gjør at forenklet forelegg i det hele tatt ikke kan brukes over en viss sum.