Bøtesatser 2026

Fartstrappen har 3 soner, og de er ikke gjensidig utelukkende. Sone 1 gjelder «når fartsgrense på stedet er 60 km/t eller lavere». Sone 2 gjelder «når fartsgrense på stedet er 70 km/t eller høyere». Sone 3 gjelder «når fartsgrense på motorveg er 90 km/t eller høyere» — og en motorvei som oppfyller sone 3s eget vilkår, oppfyller BÅDE sone 2 og sone 3 samtidig.

Det betyr at en fartsoverskridelse på en slik motorvei bruker sone 2s trinn opp til 35 km/t over grensen (16 050 kr), og legger til ETT ekstra trinn for 36 km/t–40 km/t over grensen (16 700 kr) — et trinn som ikke finnes i det hele tatt for en vei som ikke er motorvei. En vei som bare oppfyller sone 2s eget vilkår og ikke er motorvei, har ingen sats for 36 km/t–40 km/t over grensen: den overtredelsen forlater rett og slett katalogen og går til ordinær prosess.

Bokstavrekkefølgen i tabellen er a–e i sone 1 og j–p i sone 2. Bokstavene f, g, h og i finnes ikke i den vedtatte teksten — det er ikke en trykkfeil i denne siden, det er forskriftens egen nummerering, bekreftet i to uavhengige innhentinger av teksten.

Forskriftens § 2 sier det slik: «Den høyeste enkeltboten gis fullt ut, og summen av de øvrige bøtene reduseres med 50 %.» Denne siden gjengir formelen i forskriftens egne ord i stedet for å regne ut et eksempel — se forbeholdet under.

Samme paragraf har et absolutt tak, og det er en annen regel enn selve formelen: overstiger fellesboten 29 100 kr, kan forenklet forelegg ikke brukes i det hele tatt for den saken. Det er altså ikke slik at boten kuttes NED til taket — hele den forenklede prosedyren blir utilgjengelig, og saken må da gå gjennom ordinær prosess i stedet.

Paragrafen inneholder også en tredje, egen regel: «Når flere bestemmelser regulerer samme forhold, benyttes forenklet forelegg kun for overtredelse av den bestemmelse som leder til den høyeste enkeltboten.» Det er en annen mekanikk enn fellesboten over, og de to må ikke blandes sammen.

Betales ikke et forenklet forelegg, kan det i siste instans omgjøres til fengsel — men reglene avhenger av HVILKEN type bot det gjelder, og de to regelverkene må aldri blandes: forskriftens § 3 gir én dags fengsel for hver hele 1 000 kr, aldri mer enn 15 dager. Straffeloven § 55 er en helt annen, generell regel for ordinære bøter idømt av domstol: retten fastsetter en subsidiær fengselsstraff fra 1 dag til 120 dager — over åtte ganger så høyt tak som forskriftens egen.

Betales boten delvis, settes fengselsstraffen etter § 55 ned forholdsmessig, regnet i hele dager. Loven sier ikke hvilken vei et desimaltall skal avrundes — det er en åpen detalj i det underlaget denne siden bygger på.

Forskriftens § 4 er en lukket liste på 4 grunner der forenklet forelegg ikke kan utferdiges: den siktede nekter å vedta forelegget, det er mistanke om flere straffbare forhold som ikke alle kan avgjøres ved forenklet forelegg, overtredelsen er særlig graverende eller har fremkalt betydelig trafikkfare, eller overtredelsen gir grunnlag for en prikkbelastning som i seg selv fører til tap av føreretten.

Det siste punktet kobler denne katalogen direkte til prikk-systemet: en fartsoverskridelse som er stor nok til å utløse tap av føreretten gjennom prikkbelastningen, kan altså ikke gjøres opp med et forenklet forelegg alene — se siden om prikker på førerkortet.